Gjødselplan i Eana Skifte

Gjødslingsplanen gir grunnlag for å produsere avling av god kvalitet, hindrer tap av næringsstoffer til  vann og luft, samt bidrar til god utnyttelse av næringsstoffer  i jord og gjødsel. En god plan sikrer også at ting er på plass for produksjonstilskudd og KSL egenrevisjon.

Ny versjon av gjødselplanen er tilgjengelig med nytt design og ny funksjonalitet.

Lag den selv, eller få hjelp av din rådgiver.

Hovedfokus ved ny gjødselplan er å gjøre den mer brukervennlig. Vi håper de fleste innspillene vi har fått fra bønder og rådgivere de siste årene er hensyntatt.

Noen av de viktigste forbedringene

  • Opprett en ny gjødselplan ved å bruke ønsket mineralgjødsel

  • Tydeligere beskjed om eventuelle mangler og enklere utfylling

  • Enkelt å endre mineralgjødsel på gårdsnivå

  • Muligheten til å navngi og slette versjoner

  • Nytt design

Og mye mer

Gjødselplan for flere typer vekster

Gjødselplanlegging og skifteplan for gras- og grovfôrproduksjon, bygg, havre rughvete, høsthvete og vårhvete

Egenrevisjon og KSL

Egenrevisjon og KSL er dekket med en god gjødselplan

Justeres gjennom sesongen

Justeres gjennom sesongen basert på din aktivitet på jordet og gjør at du er klar for KSL og egenrevisjon

Be om støtte fra din rådgiver

Både TINE og NLR har rådgivere som kan hjelpe deg å lage planen, bare ta kontakt med din rådgiver for støtte

Tine logo
NLR logo
KSL logo
Flere sekker med fullgjødsel

Hva er en godkjent gjødselplan?

Disponerer du jordbruksareal med planteproduksjon og har rett til produksjonstilskudd må du ha en gjødslingsplan for å få utbetalt fullt tilskudd. Det samme gjelder dersom du skal søke om regionalt miljøtilskudd. Noen tror at gjødselplanen må være laget i Skifteplan, men det er feil. Den trenger ikke være laget i et dataprogram eller en gang være laget av en rådgiver, men den må oppfylle forskriften. Husk at det er du som produsent som er ansvarlig for at gjødselplanen tilfredsstiller kravene.

En gjødslingsplan er en plan for mengde, type og tidspunkt for tilføring av gjødsel til de ulike vekstene som dyrkes.  

Formålet med gjødslingsplanlegging er å gi grunnlag for  

  • kvalitetsmessig god avling 

  • begrense avrenning til vassdrag  

  • begrense tap til luft av næringsstoffer fra jordbruksareal 

Gjødslingsplanleggingen skal også legge til rette for riktig utnytting av næringsstoffene i jordsmonnet og fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel, slam og annen organisk og uorganisk gjødsel Les hele forskriften her.

Husk at hvis du har andre vekster enn grovfôr så må disse også inkluderes i gjødselplanen din. Det gjelder også hvis du bruker korn som dekkvekst eller har mais på ett skifte. Hvis du er i tvil om du er dekket innenfor forskriften, så ta kontakt med din rådgiver.

  • Grunnleggende informasjon for å utarbeide gjødselplan er alt jordbruksareal og alle husdyr.

    • Alle skifter i aktiv drift.

    • Antall husdyr, husdyrslag og innefôringstid

    • Husdyrgjødsel fra andre foretak eller slam som skal brukes – skiftekart og markslag

    • Jordprøver skal være tatt hvert fjerde til åttende år

    Mangelfull gjødslingsplan kan medføre trekk i produksjons- og RMP-tilskuddet. Det er bonden som har ansvaret for rett informasjon.

  • Gjødslingsbehovet skal tilpasses

    Mengdene næringsstoffer som tilføres med husdyrgjødsel og mineralgjødsel må være forsvarlige vurdert ut fra vekstenes behov og ut fra næringsstofftilstanden i jorda.

    Hvis vekstforholdene avviker fra de forutsetningene som var når gjødslingsplanen ble laget, skal gjødslingsplanen justeres i samsvar med behovet.

  • Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som foretaket disponerer (gjødslingsplanleggingsforskriften § 3. 2).

    Areal som ikke skal gjødsles kan tas inn i planen med info. om ikke gjødsling p.g.a. biologiske verdier, økologisk m.v.

    Skiftekart skal alltid følge planen.

  • Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal

    (gjødselvareforskriften § 24).

    Manglende aktiv drift kan komme i direkte konflikt med krav § 4 i PT-forskrift og feil og feilopplysninger kan medføre trekk i produksjonstilskuddet (§ 4 og § 12).

  • All husdyrgjødsel skal inngå i planen (gjødselvareforskriften § 22).

    Foretaket skal ha lagringskapasitet til minimum 8 måneders produksjon (gjødselvareforskriften § 20).

  • Gjødselvareforskriften § 24:

    – Husdyrgjødsel skal bare spres på godkjent spredeareal.

    – Det skal være tilstrekkelig areal for spredning av husdyrgjødsel, minimum 4 dekar fulldyrka jord pr. GDE.

    – Kommunen kan etter søknad godkjenne annet spredeareal for eksempel innmarksbeite eller overflatedyrka jord.

    – Utmarksareal kan ikke godkjennes som spredeareal.

  • Foretak som disponerer mer enn 5 gjødseldyreenheter skal ha årlig gjødselplan.

    Foretak som disponerer mindre enn 5 gjødseldyreenheter kan ha 5-årig gjødselplan, men dette må være godkjent av kommunen. Kommunen må da vurdere om foretaket har:

    – enkel og/eller ekstensiv driftsform?

    – liten variasjon i arealbruk og gjødselbehov fra år til år?

    Kommunen kan dispensere fra krav om gjødselplan for foretak som driver svært ekstensivt (gjelder kun foretak som disponerer mindre enn 5 gjødseldyreenheter). Disp. ved drift med utegangersau kan være aktuelt.

  • Det er ikke krav om at planen må være laget i et dataprogram. En god plan kan være laget manuelt, så lenge den oppfyller kravene i forskriften.

  • Mange synes det kan være utfordrende å være sikker på at gjødselplanen oppfyller forskriften. Vi anbefaler at du kvalitetssikrer din gjødselplan sammen med din rådgiver hos NLR, Tine eller andre spesialister.